This chapter discusses some of the different contexts of Clavierübung III, as well as its organization and content. Special attention is given to the title page of the original print and to the question of whether it is justified to describe the collection as an ‘organ mass’, as has often been done. The main purpose is not to present new findings or put forward new hypotheses, but to give an overview of the collection based on the present state of research.

«Clavierübung III,» er en av Bachs mest eksplisitt «lutherske» komposisjon, og hans største samling av verker for klaviaturinstrument. Artikkelen gir et bredt overblikk over den store mengden forskningslitteratur om verket, både musikkvitenskapelige studier og arbeider som tar for seg musikkteologiske aspekter ved verket. Verket settes inn i ulike kontekster, både dets plass i den helhetlige syklusen, den kompositoriske, og den sosiale og religiøse kontekst ved verkets tilblivelse. Til tross for den omfattende forskningslitteraturen om verket står mange spørsmål ubesvart. Artikeln summerer opp de mange teoriene om verkets sammensetning, struktur,målgruppe og funksjon, og diskuterer antakelser og hypoteser om teologisk-musikalsk symbolikk, både sannsynlige og mindre plausible, både forskningsbaserte og mer spekulative. Det drøftes om verket er ment som en «orgelmesse» fra komponistens side, slik det ofte blir omtalt og presentert. En viss korrespondanse med Luthers «Deutsche Messe» kan påvises, men samtidig korresponderer verket i liten grad med liturgien i Leipzig, der Bach var kantor på den tiden verket ble til. Et plausibelt forslag, basert på forskning rundt de aktuelle gudstjenesteordningene, er at Clavierübung III ikke eksklusivt representerer søndagens hovedgudstjeneste, men en totalitet av denne og Vesperen som ble holdt hver søndags ettermiddag. Også dette er i beheftet med stor usikkerhet, faktisk også om verket i det hele tatt kan betraktes som en syklus. Kanskje er det «bare» en samling av orgelstykker? Den gjennomarbeidete strukturen taler imidlertid sterkt mot dette, selv om det er nokså tvilsomt om verket er tenkt som en syklus intendert for komplett framføring – blant annet fordi det ikke finnes bevis for at Bach selv eller andre i hans samtid noen gang spilte verket sammenhengende i sin helhet.